Utbygging

En utbygging med gode arbeidsforhold

Anleggsarbeidet tok til på våren 1969. Første vinteren ble arbeidet noe forsinket av mye snø. I tillegg skapte en svært regntung høst i 1971 noen utfordringer med tanke på stabilitet i de områdene hvor det ble gravd i blåleire. For øvrig var utbygginsperioden stort sett preget av svært gode arbeidsforhold, forteller anleggsleder Tore Schille som jobbet i entreprenørfirmaet Olav T. Meisingset & Co.

110.000 arbeidstimer la arbeiderne i entreprenørfirmaet ned på å ferdigstille den jobb de var satt til å gjøre. Da arbeidet var ferdig drøyt tre år etter oppstart, hadde de flyttet på totalt 750.000 kubikkmeter masse. Til dette hadde de benyttet 4 buldozere, 3 gravemaskiner, 2 traktorgravere, 4 hjullastere, 1 veghøvel og 10 dumpere og lastebiler. På det meste var 30 mann fra firmaet i arbeid samtidig. 600.000 kubikkmeter masse var flyttet internt på flyplassområdet, mens de resterende 150.000 var hentet hovedsaklig fra Skarbakken og Malmeelva.

I et intervju med Romsdals Budstikke i forbindelse med åpningen av flyplassen, fortalte Schille at grunnen under det meste av flyplassen består av nauturlig morenegrunn av god kvalitet. Dette forenklet arbeidet de skulle gjøre. Schille karakteriserte i det samme intervjuet grunnforholdene og arbeidet som ble utført som så gode, at han mente at flyplassen sto svært godt rustet til å møte evnetuelle frostperioder. Han sa at han trodde det ville ta lang tid før det skulle bli nødvendig med opprettinger etter televirkninger. Nå, 46 år etter at arbeidet startet opp ligger beviset der for at Schille hadde rett i sine antakelser. Til dags dato har det ikke vært nødvendig med slike reparasjonsarbeider, verken som følge grunnforholdene eller arbeidet som ble gjort.

En svært viktig årsak til at flyplassen har stått seg så godt tror Schille kan være at de var meget påpasselig med hvordan de kjørte de store tunge anleggsmaskinene på området. Når de skulle transportere masse rundt på området var de hele tiden bevisst på at de ikke skulle kjøre i samme spor frem og tilbake. Det ble alltid vekslet på hvor de kjørte slik at grunnen ble utsatt for en jevn belastning over det hele.

I perioden hvor det ble fylt masse ut i sjøen måtte man hele tiden være påpasselig og orientere seg. Anleggsområdet var i stadig endring og dette krevde dyktige førere av anleggsmaskinene. På det mest hektiske jobbet de tre skift. Nattarbeidet kunne være en utfordring pga lysforholdene, men ikke en eneste anleggsmaskin havnet i sjøen og ikke en eneste arbeider ble skadet under denne masseforflytningen.

1970_07_27_800-1

Vestenden av rullebanen 27. juli 1970. Foto: Birkeland Foto

 Schille beskriver perioden på Årø som en veldig fin tid. Det var et godt miljø internt i Meisingsets firma og samarbeidet med Molde kommune og de andre entreprenørene som etter hvert inntok flyplassen for bygging av tårn og ekspedisjonsbygg, var preget av positivitet.

Mange av arbeiderne bodde i anleggsbrakker som var plassert der parkeringsplassen til flyplassen ble anlagt.  Meisingset tok godt vare på sine arbeidere, sier Schille. Mat fikk de hver dag servert på Skarstua på Skaret og det var ikke små porsjoner laget for å se fine ut. Her bugnet fatene med kraftig kost som sørget for full mage.

Når arbeidet var kommet så langt som at fyllingen i sjøen var ferdig i hele rullebanens lengde, begynte diverse privatflygere å melde sin interesse for å prøve flyplassen. Dette var noe som ikke kunne tillates før det ble lagt fast dekke over det hele. For å hindre at noen tok seg til rette og førsøkte seg på landinger, ble anleggsmaskiner plassert strategisk ut over området når de ikke var i bruk.

Sensommeren og høsten 1970 kom det første laget med oljegrus på plass. Oljegrusen og senere topp-asfalten, ble lagt av vegteknisk avdeling ved Rødsand Gruber. Massen som ble brukt til dette var hentet opp fra 600 meters dyp i jernmalmgruvene under Raudsand.

Da oljegrusen var på plass, ble det etter hvert vanskelig å holde privatflygere på avstand. Akkurat når første privatfly landet, kan ikke Schille huske, men når situasjonen tillot det ble det akseptert landinger mot at anleggsarbeiderne fikk bli med på en liten runde opp i lufta rundt flyplassen. Det er imidlertid én hendelse som skiller seg klart ut fra alle andre når det gjelder landinger før flyplassen ble åpnet. Den hendelsen handler om ei som ville haike.

Birgit

Før avgang fra Fornebu i 1970. Birgit Mathiassen og Per Aakvik, flight inspector i Luftfartsdirektoratet. Fotografiet er i Aakviks eie og gjengitt med tillatelse. Fotograf er K. O. Haug.

 En spesiell billett

Historien er ikke godt kjent og hovedpersonen selv hadde nesten glemt hele seansen, til tross for at det ble skrevet om den både i Romsdal Folkeblad og i ukebladet NÅ. Men med noen fotografier til oppfrisking av hukommelsen, kombinert med et navn, så startet minnene å strømme på.

Det er tidlig høst 1970 og på Fornebu lufthavn ved Oslo står et fly fra AS Fred Olsen Flyselskap klar for avgang. Flyet flyr kontroll- og kalibreringsoppdrag for Luftfartsdirektoratet og denne dagen er det Kvernberget som skal besøkes. En moldedame som jobbet i Oslo har fått vite om turen gjennom en bekjent, som er en del av mannskapet om bord. Hun spør pent om hun kan få haik og så ta bussen fra Kristiansund og hjem til Molde. Det får hun på den betingelsen at hun løser billett. En billett, som vi skal se, var av det helt spesielle slaget.

Billetten ble løst inn, og opp i luften bars det. Ved ankomst Kristiansund begynner mannskapet å fundere på om det er mulig å lande på Årø. De ringer til Molde kommune og spør om det er av interesse med et flybesøk. Responsen er positiv. Det skal være mulig å lande på banen, får de til svar.

Været var av det aller beste og mannskapet bestemte seg for å prøve. Haikeren får så tilbud om å bli med til Molde slik at hun slipper å ta bussen. Dette takket hun selvfølgelig ja til og etter 20 minutter i lufta som inkluderte et par runder over Årø, settes hjulene trygt ned på en uferdig rullebane. Flyet kommer raskt til full stopp, døren går opp og ut stiger Birgit Mathiassen, som har gjort seg selv historisk ved å bli flyplassens aller første passasjer.

Riktig nok kan hun ikke regnes som en offisiell passasjer, men hun var en betalende der billetten kostet én stykk hjemmebaket fyrstekake, som mannskapet skulle ha til kaffen på turen.

Birgit Mathiassen forteller at hun syns det var litt stas at fotografiet av henne, i det hun går ut av flyet, kom i ukebladet NÅ. Et fotografi som viser «Et lite menneske på en ny stor Molde lufthavn» sier hun.

Per Aakvik, Kjell Fossnes og Kjell O. Haug som utgjorde mannskapet på flygningen, forteller at selv om landingen ikke var av offisiell art, så ville de aldri vurdert å lande på Årø om de ikke hadde kontroll på landingsforholdene. I dag ville nok en slik landing ha betydd litt «etterarbeid» og forklaringer for sjefer. Den gangen da var det en litt friere tilværelse hvor de på mange måter var pionerer i arbeidet med å bygge ut flyplass-norge.

Flere flybesøk og avslutning av byggingen

Utover høsten 1970 frem til snøen kom, og fra og med mars 1971 fikk flyplassen flere besøk av fly. For det meste var dette privatflygere, men også Luftfartsdirektoratet kom på ny visitt. For privatflygere var det stas å prøve Årø før den var offisielt åpnet husker anleggsleder Tore Schille. Luftfartsdirektoratet kom tilbake til Årø 17. mars 1971. Denne gangen var flygningen planlagt og et offisielt oppdrag i embeds medfør. Våren hadde enda ikke fått helt tak og trolig er dette første gang rullebanen ble brøytet for å gjøre den klar for landing.

LN_FOF_1971_03_18

LN-FOF fra Fred Olsen Flyselskap. Første vinterlanding på Årø. Fotograf ukjent.

 Olav T. Meisingset & Co var hovedentreprenør under utbyggingen og utførte alt anleggsteknisk arbeid. Rødsand Gruber som var en del av Christiania Spigerverk leverte og la all asfalt. For Rødsand Gruber var oppdraget på flyplassen av avgjørende betydning. Bedriften skaffet seg her verdifull erfaring og ble av de aller største på leveranser av asfalt og oljegrus. Byggmester og entreprenør Arne Moen hadde hovedentreprise på driftsbygget og terminalen. Elektriske installasjoner i bygningene ble levert av Kolbjørn Næss. Blikkenslager Asbjørn Vikhagen sto for levering og montering av friskluft og ventilasjonsanlegg, mens dører og vinduer var montert av Hostad Trevare Co.

Flyfoto1971

Flyfoto fra sensommeren 1971. Foto: Romsdalsmuseet/Widerøe

Foreløpig ingen kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *