2006

RC_2006_1024

Færøyiske Atlantic Airways. BAe 146-200. OY-RCZ og OY-RCW. Foto: Wiggo Hovde

Uten sidestykke

Til tider var trafikken så tett at det kunne ligge 4 – 5 fly samtidig i holdemønster over Tautra, som ventet på å få lande. Mandager var spesielt travle. På det meste var det over 20 planlagte landinger og ditto mange avganger med rute og charterfly. I tillegg kom ambulansetrafikk og privatflygninger med alt fra små enmotors propellfly til større business jet maskiner.

Én sak var å holde flyene trygt separert i lufta, her er det tross alt tilnærmet ubegrenset med plass, noe annet var å få plass til alle på bakken. Som vi skal se videre i dette kapittelet bød 2006 på store utfordringer med logistikken på grunn av mange samtidige fly og en pågående utbygging av flyplassen.

Det kan trygt sies at bakkemannskapene i SGS sin kunnskap og kreativitet var direkte utslagsgivende for at trafikken gikk så smidig som den faktisk gjorde. Aldri før, og ikke siden, har det landet og tatt av så mange fly på ett år. Ei har det heller reist flere passasjerer til og fra Molde lufthavn. 2006 ble på mange måter et år uten sidestykke.

IAC_2006_1024

Britiske Integrated Aviation Consortum (IAC). BAe 146-200. G-CLHD. Foto: Wiggo Hovde

Mallorca, Newcastle, Inverness, Gdansk, Kreta og m.fl

Med utbyggingsaktiviteten på topp ved ilandføringsanlegget for gass fra «Ormen Lange» på Nyhavna i Aukra, var transportbehovet for personell inn fra ulike steder i Europa nå svært stort. I en periode fløy Atlantic Airways opp til 2 daglige rundturer mellom Molde og Gdansk i Polen. I tillegg hadde de faste ukentlige charterruter til Inverness i Scotland, Newcastle i England og Billund i Danmark, samt at de også fløy innenriks til Bergen, Stord og Stavanger. Faktisk var tre av flyselskapets fire fly i perioder beskjeftiget med å transportere passasjerer til og fra Årø.

Men Atlantic Airways var ikke eneste flyselskap som fløy internasjonale charter-ruter dette året. Også Amber Air, fra Litauen, opererte flygninger til Gdansk, med tre rundturer i uka. Fra våren til vinteren fløy selskapet Integrated Aviation Consortum (IAC) til diverse destinasjoner i Scotland og England. Spanair fløy ordinære sydencharter, først en kort periode til Las Palmas, før denne ble lagt ned i februar, samt til Mallorca i perioden juni – september. SAS Braathens fløy, som tidligere år, til Kreta. I tillegg fløy en mengde andre flyselskaper sporadiske charter oppdrag.

Innenriks hadde Coast Air etablert ordinære ruter til Haugesund, Bergen og Trondheim, samt at det svenske flyselskapet West Air Sweden/West Air Europe startet fraktflygninger på strekningen Molde – Ålesund – Oslo.

Hamburg_2006_1024

Tyske Hamburg International. Boeing 737-300. D-AHIG. Foto: Wiggo Hovde

Vanskelig å få plass på ruteflyene

Når trafikken toppet seg utover høsten kom det kritikk i meda, i form av uttalelser fra privatpersoner, på at SAS Braathens angivelig utnyttet situasjonen med stor trafikk. Med kun 5 daglige avganger (hverdager) til og fra Oslo var belegget over 90% i gjennomsnitt. I praksis vil det si at svært mange av avgangene var overbooket.

Noen mente at SAS Braathens bevisst ikke la ut rabatterte billetter fordi de visste at setene uansett ville bli solgt ut til fullprisbetalende forretningsreisende. Denne påstanden stemte ikke helt med realiteten, men var nok ikke helt ubegrunnet, ut fra passasjerenes ståsted, som ikke hadde kjennskap til flyselskapets prispolitikk.

Flyselskapet gjorde i utgangpunktet ikke forskjell i sin prispolitikk enten det var ruten Molde – Oslo, eller det for eksempel var ruten Ålesund – Oslo. De hadde prosentvis like mange rabatterte seter på hvert fly, men kapasiteten Ålesund – Oslo var den dobbelte av Molde – Oslo, til tross for at antall passasjerer til og fra Ålesund relativt sett ikke forsvarte en dobbel kapasitet.

Malmo_2006_1024

Svenske Malmø Aviation. BAe RJ100. SE-DSU. Logofly med reklame for svensk eliteserie i fotball. Foto: Wiggo Hovde

Antall solgte rabatterte billetter var altså prosentvis per fly omtrent like høyt for Ålesund og Molde, men i og med at belegget på Molde var høyere, ble også andelen solgte fullpris billetter større. Hvis det da ble regnet et snitt av hvor mye hver enkelt hadde betalt, så fikk det den effekt at det så ut som at billettprisene var høyere Molde – Oslo, enn Ålesund – Oslo.

De fleste av de som arbeidet ved Ormen- anlegget på Nyhavna hadde en fast turnus der de visste når de skulle reise til og fra. I stor grad benyttet de muligheten til å bestille rabatterte billetter lang tid i forvegen. Summen av dette og høyt belegg ble at den vanlige passasjeren, om det kan brukes en slik beskrivelse, ikke fikk tilgang på billige billetter på samme måte som før.

Det er nok rimelig å si at SAS Braathens ikke utnyttet situasjonen, men det kunne nok for folk flest se ut som om de gjorde det, når det tidligere hadde vært billige billetter tilgjengelig nært opp mot avgang, på grunn av at antall reisende var færre.

Det store transportbehovet mellom Molde og Oslo ga stor vekst for et konkurrerende transporttilbud. Ekspressbussen ble nå på mange måter «redningen» på kort sikt, men som vi skal se i kapittelet om 2008 var dette med på dra passasjertallet betydelig ned igjen når Ormen- trafikken var over.

RC_Ulykke_1024

Færøyiske Atlantic Airways. BAe 146-200. OY-CRG. Dette er flyet som forulykket på Stord lufthavn i 2006. Foto: Wiggo Hovde

Tragedien på Stord

Den 10. oktober 2006 fikk Atlantic Airways´ flight RC670 problemer under mellomlanding på Stord lufthavn. Flyet var på veg fra Stavanger til Molde, med arbeidere på Ormen- anlegget.

Pilotene mistet kontroll over flyet som følge av bremsesvikt, hvor det så kjørte av rullebanen og ned en bratt skråning. Av de totalt 16 om bord var det fire som omkom. En tung dag for personellet på Molde lufthavn som hadde mistet et av sine faste fly og, selvfølgelig viktigst av alt, passasjerer og en arbeidskollega.

Eksempler på flyselskaper og flytyper

Til venstre presenteres noen av de mange flyselskaper og flytyper som trafikkerte Molde lufthavn i 2006. Ikke alle fotografier er av like god kvalitet, men de er en viktig dokumentasjon på at dette var et spesielt travelt år i flyplassens historie.

Statistikk

Pax2006

Passasjerer 2006: Innland 419.915 – Utland 20.542 – Totalt 440.457

Foreløpig ingen kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *