Før planene om flyplass

Hva i all verden?

«Det var da ikke noe på Årø før flyplassen…var det det da? Ja, rent bortsett fra et par gårder.» – Mange tror gjerne at de to gårdene vi ser rett nord av rullebanen, Årønes lengst øst og Indre Årø ved terminalen, er den eneste nevneverdige aktivitet på området før flyplassen ble bygd. Ikke så rart kanskje at mange er av den oppfatning, da man tross alt skal være brukbart voksen for å kunne si at man har sett og husker noe annet enn flyplass på området. Slik er det imidlertid ikke. Her har vært stor variasjon i aktiviteter, næringsveger og naturområder. Mange bygninger har måtte vike plass for flyplassen og det er registrert fornminner som muligens kan være fra steinalderen.

Skålgroper

For å bringe grøde til jorda ble det på soldagen smeltet smør i små groper som var hakket ut i stein. Disse kalles for skålgroper. På Årøhaugen gård, nedenfor Brunvoll AS, er det funnet en slik stein med oval form som måler 63 x 50cm i tverrmål. Eksakt datering på steinen finnes ikke, men den kan være fra perioden mellom yngre steinalder og bronsealderen. Skålgroper er helleristninger og var knyttet til jordbrukskultur og fruktbarhetsdyrking. For øvrig er det også funnet flint på samme gård under jordbruksarbeid.

DSC_0849_531

Bautastein for Årø Leir. Foto: Wiggo Hovde

Giv Akt!

Omtrent hvor gangbroa nord for terminalen krysser Årøelva lå det på 1600 tallet en eksersisplass som tilhørte det «Det fannotingske kompani», forløperen til IR 11. Her finner man i dag en bauta som har inskripsjonen «Aarø leir 1872/1934». Aarø leir var i utgangspunktet en årlig samling én uke i august hvert år for elever ved Molde latinskole i perioden 1866 til 1872. På programmet sto militære øvelser og feltmanøvre. Senere ble plassen benyttet til militære øvelser og idrett i forbindelse med mobiliseringen som ledet frem mot unionsoppløsningen med Sverige i 1905. Selve eksersisplassen lå på grunnen til Ytre Årø gård, og militært personell var innlosjert på gårdene i området.

Gårdene

Det var i hovedsak fire gårder som i større eller mindre omfang ble direkte berørt av utbyggingen av flyplassen og som måtte avgi grunn for at den skulle bli realisert. Av disse er det kun Indre Årø gård som fortsatt har drift med husdyrhold og fôrproduksjon. Årønes gård har noe produksjon av fôr, men denne er satt vekk av dagens eiere. Noen bygninger på Årøhaugen gård eksisterer fortsatt, men her er ingen gårdsproduksjon. Ytre Årø gård eksisterer ikke i dag og nå renner Årøelva der bygningene en gang sto. Bygningene ble fjærnet på slutten av 1980/begynnelsen av 1990- tallet da Årøelva skulle flyttes for å frigjøre plass til nytt terminalbygg og nye parkeringsplasser.

Årøhaugen gård

Lokalisert nordvest av rullebanen ble gården sterkt berørt av flyttingen av Årøelva, både ved byggestart av flyplassen og den senere tids rullebaneforlengelse, samt annen industri og næringsutvikling av området. Det opprinnelige gårdsområdet er derfor betydelig redusert og benyttes nå til boligformål. Funnene av de omtalte skålgroper kan tyde på at dette er det eldste stedet for jordbruk på Årøområdet, men dette var altså før jordbruk ble regulert som gårdsdrift.

Ytre Årø gård

Det er mye som tyder på at gårdene Ytre og Indre Årø opprinnelig har vært én gård med navn, Årø, som betyr «Elveøyra». I manntallet av 1521 går det frem at Ytre og Indre Årø er delt i to bruk, skilt ved Årøelva og drevet av to oppsittere. Med andre ord var gårdene i begynnelsen ikke drevet av selveiere og for Ytre Årø gård er det registrert en Olluff Årø som den første leilending.

Indre Årø gård

Gården blir ofte omtalt som Krohn gården og er lokalisert på nordsiden av rullebanen rett øst av terminalen. Årsaken til at den blir omtalt som Krohn gården er at gården har vært i familien Krohns eie siden 1860-tallet. Eier nå er Wollert Dankert Krohn. Jagerflyger Fritdjof Krohn og grunnlegger av Krohn Air, Claus Krohn har sine aner herfra. Gården ble først nevnt som eget bruk i manntallet i 1521 (i likhet med Ytre Årø gård) med Iver Årø som leilending. Helt sørvest på jordene, mot rullebanen finnes en gravhaug som trolig stammer fra eldre eller yngre jernalder, tidsrommet ca. 350 – 900 etter Kristus.

Årønes gård

I perioden mellom 1633 og 1650 ble gården fradelt Indre Årø gård. I 1646 står det oppført en Anders smid på gården, som i 1650 er registrert som Anders Årønes. Gården som er lokalisert helt øst på nordsiden av rullebanen eies nå av familien Ose. Her har Didrick Ose etablert sitt opplevelsesselskap DID Adventure, noe som bliromtalt under kapittelet om flyplassens betydning.

Aarø Automobilselskap

Årøområdet har lange tradisjoner innen samferdsel og med base på Ytre Årø Gård startet Aarø Automobilselskap Norges første bussrute. Selskapet ble stiftet 12. mai 1908 av Johan Olsen Aarø (1881 – 1913). Bussruta gikk fra Molde til Batnfjordsøra. Med tanke på befolkningstettheten på strekningen hvor ruta gikk, kan det virke noe underlig at det var nettopp her landets første bussrute ble etablert. Strekningen var imidlertid meget sentral med tanke på kommunikasjon fra Sunnmøre og Romsdal til Trondheim og Oslo. Sunnmøringer kom med båt til Molde, videre gikk ferden til Batnfjordsøra med buss, før de entret dampbåten til Kristiansund og Trondheim. Fra Trondheim gikk ferden videre til Østlandet med tog. Bussruten startet opp samme dag som selskapet ble stiftet. Bussen de brukte var en UNIC 1907-modell som hadde plass til seks passasjerer. Bussen eksisterer den dag i dag, har registreringsnummer T-1 og eies av Romsdalsmuseet.

Aaro_lykt

Årø lykt. Fotograf ukjent

Årø lykt

Sokkelen til den opprinnelige Årø lykt står fortsatt i sjøen rett sør av rullebanen, omtrent 300 meter vest for tårnet. Lykta ble oppført for å varsle båttrafikken om de mange grunner som var på Fannefjordens nordside på Årø. Fyrlykten ble med utbyggingen av flyplassen integrert i tårnet og har siden da også hatt benevnelsen Fannefjorden lykt.

Sportsklubben Rival

For befolkningen øst i Molde er Sportsklubben Rival det naturlige valg for de som driver sport innen håndball eller ski, samt de som spiller fotball. Sportsklubben ble stiftet 19. september 1939 og ti år senere, 4. september 1949 kunne den åpne sin idrettsplass som lå der vi i dag går om bord i flyene.

Ved idrettsplassen var det bygd et klubbhus med garderober, men ingen dusj-fasiliteter. Fjæra nedenfor idrettsplassen ble derfor ofte benyttet til kroppsvask etter endt fysisk aktivitet. Det skal ikke legges skjul på at det vakte en god del harme blant Rivals medlemmer da planene om flyplass på området ble konkretisert og selve opparbeidelsen av flyplassen startet i 1969, da idrettsplassen var klubbens stolthet og et fast holdepunkt for medlemmene. Sju år etter at utbyggingen av flyplassen startet ble det anlagt en ny Rivalbane på Årøråket nord for Europavegen ved flyplassen.

Sportsklubben Rival er moderklubb til håndballspilleren Birgitte Sættem. Sættem fikk sitt internasjonale gjennombrudd da hun erstattet en skadd Kjersti Grini på det norske landslaget som tok gull under håndball VM i 1999. Også Andrine Flemmen, med sølvmedalje fra storslalom under VM i 1999, har Rival som sin moderklubb.

Naturområder

Årøelva rant rett ned i fjorden fra der hvor rundkjøringen ligger nord for flyplassen. Ved elvas utløp var det ikke noe utpreget deltaområde. Vannføringen i elva har alltid vært svært vekslende og prisgitt lokale nedbørsmengder, da området for tilsig er ganske begrenset. De første årene etter at elva var lagt om ble det fra tårnet observert store stimer med ørret som forsøkte å gå opp elva der den i alle år hadde rent ut i fjorden.

Ved elvas utløp var det to små holmer. I øst, Årøholmen (Krohn holmen) og i vest Eikremsholmen. Årøholmen forsvant under utbyggingen og lå der hvor det nå er øvingsområde sør for rullebanen. Eikrems holmen forsvant under arbeidet med rullebaneforlengelsen i 2007. Holmen var hekkeområde for fugl. På det meste var det 52 hegrepar som hadde tilhold her.

Strandlinja mot Fannefjorden var preget av fine små bukter og viker omtrent der rullebanen er plassert. Ut i sjøen var det langgrunt med sand og leirebunn. En perfekt badeplass når temperaturen tillot det. Langs strandlinja fantes også noen naust med tilhørende plasser for sjøsetting av båter. Der tårnet er plassert, var og er det gode forhold for fiske. Det sies at de som jobber i tårnet, har tatt fisk med stang, fra tårnets øverste etasje, uten at noen vil sette signaturen sin under den påstanden.

2 kommentarer

  1. Rolf Holten Rolf Holten
    6. april 2015    

    Olav Kavli, som grunnla «O.Kavli» i Bergen i 1893, ble født på gård i Lergrovika i 1872. Jeg mener at den gården lå i sørenden av nåværende flyplassområde, kan noen bekrefte det?

  2. WiggoHovde WiggoHovde
    6. april 2015    

    Hei Rolf!
    Ola Gjendem har sendt meg et svar på det du spør om:

    Ole Kavli kom fra Årø ytre, gård nr. 33. br.nr. 13

    I Bolsøyboka bind 2 står dette: eier Johan Kavli. Han var i unge dager mange år i Amerika. Etterat han kom heim brente gamletunet ned. Nye hus ble oppført på en annen plass. Han drev Statens avlsstasjon for høns i over 25 år, og han leverte rugeegg helt nedover til Jærbuerne. Grosserer Ole Kavli, Bergen, er født og oppvokst her.

    Denne artikkelen gir vel svar på det meste:

    Bjørn Austigard:
    Kavli – eit slektsnamn og eit fabrikkmerke
    Romsdal sogelags årsskrift 1986

    https://books.google.no/books?id=BAouAgAAQBAJ&pg=PA174&lpg=PA174&dq=olav+kavli,+%C3%A5r%C3%B8&source=bl&ots=uPH7GePHTV&sig=JNJ2cX-mA9Kv_4uZ0yh4I0N8Wx0&hl=no&sa=X&ei=eswiVefIOsfiUY7hgbAD&ved=0CGQQ6AEwDQ#v=onepage&q=olav%20kavli%2C%20%C3%A5r%C3%B8&f=false

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *