2002

30 år

Flyplassen ble 30 år i 2002, uten at det ble den store feiringen. Driftssjef Einar Hanssen konkluderte i Romsdals Budstikke med at en stor feiring fikk vente til 50 års dagen. Ikke så Budstikka ut til å tillegge flyplassen noen stor betydning heller, da intervjuet med Hanssen var eneste sak om begivenheten.

Nytt forslag om nedleggelse

Ikke uventet kom forslaget nordfra. Denne gangen var det litt rundere i formene og ikke en bombastisk påstand om at Årø var vedtatt nedlagt. Styreleder i NHO Møre og Romsdal, Arnt A. Wærnes fra Kristiansund gikk i leserbrev i Romsdals Budstikke og Tidens Krav i slutten av mars måned inn for å legge ned en av to flyplasser mellom Romsdalsfjorden og grensa til Sør Trøndelag.

Dette skapte skarpe reaksjoner internt i NHO. Konserndirektør i Glamox ASA, Odd Tore Finnøy, kalte Wærnes utspill, om at det ikke var mulig å få til et godt flytilbud i nordfylket med to flyplasser, for veldig tåpelig. Videre sa han at det ikke er tvil om at det ikke er Kvernberget Wærnes ser for seg nedlagt.

Det er ikke usannsynlig at Finnøy hadde rett i sine antakelser om at det var Årø Wærnes siktet til som overflødig. For den 14. mars hadde Wærnes gått til frontalangrep, som Romsdals Budstikke skrev, på Braathens Kjell Wilsberg. Det var under NHOs årsmøte i Molde, hvor Wilsberg var invitert til å holde foredrag, at Wærnes i klare ordelag kritiserte rutetilbudet til Kristiansund og visst nok ikke til Molde. Dette til tross for at Braathens hadde omtrent helt likt flytilbud ved de to flyplassene, men der Kristiansund hadde en betydelig lavere mengde passasjerer.

Wærnes måtte tåle skarpe reaksjoner for sitt soloutspill som han hadde fremsatt som styreleder i NHO Møre og Romsdal og presentert det som NHOs syn på saken. Regiondirektøren i NHO Møre og Romsdal, Sverre Devold, gjorde det klart at NHO Møre og Romsdal hadde som syn at det var en fordel med tre stamrutelufthavner i fylket og at det over hodet ikke var aktuelt å gå inn for nedleggelse av en eneste av disse. Ingen av de andre medlemmene i NHO kunne heller støtte Wærnes, som dermed måtte se langt etter drømmen om flyplassnedleggelse.

Presidenter og statsministere

Moldemannen Kjell Magne Bondevik var dette året statsminister. Som den lokalpatriot Bondevik var, medførte dette besøk av en og annen statsleder på Molde lufthavn. Bondevik yndet å vise frem sin barndomsby til utenlandsk politisk elite. Den 12. og 13. mai 2002 var i så henseende intet unntak. For første gang i historien tok flyplassen i mot et sørafrikansk fly. Om bord satt Sør-Afrikas president, Thabo M´beki. Anledningen var nordisk statsministermøte og nordisk – sørafrikansk toppmøte. Flyet tilhørte det Sør- Afrikanske flyvåpen og var av typen Dassault Falcon 900. Tilstede på samme møte var også statsoverhodene fra Finland, Sverige, Damark, Island og Norge. Alle, med unntak av Island og Norge, ankom i fly fra de respektive lands luftforsvar.

Presidenter1

Nærmeste fly, Icelandic CAA, Beech 200 King Air, TF-FMS, som fløy Islands statsminister Davíð Oddsson. Til venstre, Danish Air Force, Canadair CL-600, C-168, som fløy Danmarks stataminister Anders Fogh Rasmussen. Foto: Wiggo Hovde

 Året etter

For luftfarten ble 2002 på mange måter «året etter». Passasjertallene viste fortsatt synkende tendenser over hele verden og nye, strengere, sikkerhetsrutiner ble innført. Selv om sikkerhetskontroll var noe man nå var godt kjent med på Årø, ble omfanget av kontrollene mer betydelig. Nye regler for hva som var tillatt å ta med seg om bord ble utarbeidet og selve kontrollen av den enkelte passasjer ble mer omfattende.

En blanding av det nye sikkerhetsveldet, folks «11. september» skepsis til å fly, samt en generell nedgang i økonomien førte til at flyselskapene nå for alvor begynte å slite økonomisk. Det hjalp heller ikke på situasjonen at SAS, Braathens og Color Air hadde startet priskrig innenriks noen år tidligere. Denne priskrigen var kostbar for selskapene og nå var kredittverdigheten liten.

Color Air, som hadde Vigra på sitt rutekart, hadde flydd sine siste ruter mange år tidligere, men nå sto en langt større og folkekjær kjenning i fare for å måtte gå inn for landing for siste gang. Gjelda var stor og driftsutgiftene langt høyere enn inntektene.

Braathens var i krise. Med feilslåtte oppkjøp av svenske Transwede og Malmö Aviation med i ballasten fra 1997 klarte ikke Braathens lengere å holde flyene i lufta på egenhånd. Dette resulterte i at SAS Norge overtok selskapet 1. september 2002.

Til tross for dystre utsikter ved årets start ble nedgangen i antall passasjerer mindre enn hva man kunne frykte. Med en nedgang på 3% mot 2001 reiste det totalt 273.923 passasjerer til og fra lufthavnen med rute og charterfly. Alle disse var registret som innlandspassasjerer, hvilket betydde at det for første gang siden 1994 ikke var registrert internasjonale passasjerer på Molde lufthavn. Til tross for nedgangen var det nå signaler som pekte i retning av at neste år kunne by på vekst i trafikken. Molde  Fotballklubb hadde kvalifisert seg for spill i Europa, noe som vanligvis betydde utenlandske charterfly med spillere og supportere, samt at reiseselskapet Apollo hadde annonsert at de ville starte med charterflygninger til Kreta sommeren 2003. I tillegg ønsket Norwegian å ta opp konkurransen med SAS Braathens på Oslo ruta.

Siste gang med gjengen

Så var det gjort. 31. august 2002 og siste dag med Braathens uniformsprofil. Fra nå av het selskapet SAS Braathens og SAS Ground Services ble arbeidsgiver for bakkemannskapet. Forståelg nok et et følelseladet øyeblikk for de fleste. På fotografiet under klipper Dag Arild Barsten slipset etter å ha levert siste loadsheet på aller siste fly med Braathens rutenummer fra Molde lufthavn, Årø.

2002_08_31_1024

Dag Arild Barsten med siste rest av Braathens i hånda. Fotografiet i SAS eie, fotograf ukjent.

 Statistikk

Pax2002

Passasjerer 2002: Innland 273.329 – Utland 0 – Totalt 273.329

Foreløpig ingen kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *