1978

Staten overtar

5 år etter at Molde kommune for første gang tok initiativet, skulle staten overta driften av flyplassen. Det var lagt opp til et enkelt program for selve seremonien, der kun et fåtall spesielt inviterte skulle delta. De fleste gjestene skulle ankomme med morgenflyet fra Oslo, få servert en kopp kaffe, før det så ble en gjennomgang av statens planer for flyplassen. Etter dette, en enkel symbolsk overrekkelse av selve flyplassen. Til slutt skulle det være lunch på Alexandra hotell og deretter retur med middagsflyet til Oslo.

Det var naturlig at samferdselsministeren på vegne av staten skulle stå for den symbolske mottakelsen av flyplassen fra Moldes ordfører Asmund Fredly. Skjebnens ironi ville det slik at samferdselsminister på denne tiden var Asbjørn Jordahl. Jordahl var kjent for å si hva han mente i de fleste sammenhenger og i perioden 1967 til 1977 var han ordfører i Kristiansund. Det skal vel ikke legges skjul på at Jordahl ved noen anledninger hadde uttalt seg mindre fordelaktig om Moldes flyplassplaner.

Da Jordahl fikk posisjonen som samferdselsminister, ble det ikke spesielt godt mottatt på Sunnmøre og i Romsdal. Både Romsdals Budstikke og Sunnmørsposten hadde formidlet mistenksomhet fra næringsdrivende og politikere til at en nordmøring skulle bekle stillingen som samferdselsminister. Imidlertid hadde Jordahl gjort en god jobb i stillingen og det hadde ikke fremkommet kritikk mot ham verken fra Sunnmøre eller Romsdal.

Med statens overtakelse skulle det følge betydelige endringer. Åtte nye stillinger ble opprettet i lufthavnvakta og verkstedtjenesten. Her hadde det siden åpningen i 1972 vært ni medarbeidere på tre vaktlag, nå skulle det bli fire vaktlag med fire mann på hvert.

Bygningene skulle også gjennomgå omfattende endringer. Nytt verkstedbygg skulle settes opp og terminalen skulle utvides til å bli tre ganger så stor som den eksisterende, samt at instrumentlandingssystemet fra vest skulle ferdigstilles. I tillegg ble det nå en endring i det rullende materiellet hos lufthavnvakta. Kjøretøyene de hadde, var for lengst begynt å synge på siste verset og nytt og ikke minst mer utstyr skulle kjøpes inn.

Flyplassen har hatt meget stor betydning

I et eget kapittel skal det belyses hvilken betydning flyplassen har og har hatt for Molde og Romsdal. At den har vært viktig er det ingen tvil om og det var også konklusjonen til Birger Kalberg, formann i Molde handelstandsforrening. Under overtakelsen av flyplassen uttalte han at det har vært av avgjørende betydning for enkelte bedrifter å kunne reise frem og tilbake til Oslo på én og samme dag, samt at hotellnæringen ikke hadde hatt det grunnlaget de nå hadde om flyplassen ikke var bygd. I tillegg fremholdt han at det for serviceavdelingen til enkelte bedrifter var av stor betydning at de kunne få deler ut i verden samme dag som de ble bestilt.

Litt hverdagsforvikling

Det blir fortalt noen historier av de som jobbet i trafikkavdelingen i Braathens S.A.F.E at det de første årene kunne oppstå litt forviklinger når det var klart for ombordstigning. Ikke alle hadde reist med fly tidligere og på den tiden fantes ikke skjermer med oversikt over ankomster og avganger.

Det hendte at enkelte passasjerer regnet med at destinasjonen eller rutenummeret sto skrevet på flyet, akkurat slik det gjorde på bussen. Av den grunn kunne det skje at det var færre om bord i flyet enn det var solgte billetter når tiden for avgang var kommet.

Da måtte det letes på flyplassen etter de som manglet. Når disse ble funnet var forklaringen som regel den at det sto et rutenummer på billetten, som ikke stemte med det som sto på flyet, nemlig Boeing 737 og at de derfor ikke trodde at dette var riktig fly.

Som regel kom alle seg med flyene, men det fortelles faktisk at det hendte at folk var så skråsikre på at det ikke var riktig fly som sto på oppstillingsplassen at de ikke ble med. Slike situasjoner kunne selvfølgelig føre til enkelte fortvilte reisende når det gikk opp for dem hva som hadde skjedd. Folk kunne ikke tvinges ombord og de som jobbet på trafikkavdelingen hadde ikke annen mulighet enn å opplyse folk om hvilket rutenummer flyet hadde og hvilken destinasjon det skulle til. Om folk da nektet for at det var deres fly, så var det ikke mer betjeningen kunne gjøre.

Statistikk

I et intervju med Romsdals Budstikke fortalte driftssjef Hans Jørgen Lundgren at det på de seks årene siden flyplassen åpnet og frem til statens overtakelse, hadde ankommet og reist 443.000 passasjerer. Disse tallene inkluderte ikke transittpassasjerer, altså passasjerer som satt i flyene under mellomlandinger og som ikke skulle av på Årø. Antall passasjerer i transitt for samme periode var 274.000.

Det bør nevnes at det for Luftfartsverket/Avinor aldri har vært talt med transittpassasjerer når de har presentert statistikker for den enkelte lufthavn. Dette fordi en transittpassasjer ikke har den aktuelle lufthavnen han/hun registreres på som mål for sin reise, og således ikke kan regnes som en lokalt produsert passasjer.

Driftssjefer og lufthavnsjefer ved Årø, samt Romsdals Budstikke har alltid vært konsekvent med å følge Luftfartsverket/Avinor på dette. Litt lenger nord derimot, har spesielt pressen vært ivrig på å inkludere disse passasjerene, noe som kan få den effekt at terminalen virker mye mer trafikkert enn den i virkeligheten er.

For hele 1978 ankom og reiste det til sammen 90.063 passasjerer, noe som var ny rekord. 100.000-grensen nærmet seg nå med stormskritt og terminalen var med dette helt utdatert. Derfor startet staten på slutten av året opp med de første forberedelsene til den nye terminalen som skulle stå ferdig et par år senere.

Antall tonn frakt økte også. Totalt ble det flydd inn og ut 516 tonn, noe som var 62,5 tonn mer enn året før.

Foreløpig ingen kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *