1973

Redningsbåt

Det store diskusjonsemnet i 1973 var om flyplassen hadde behov for en redningsbåt og hvordan den, i så fall, skulle finansieres. Ifølge direktivene var det ikke noe krav om en slik båt ved lufthavner som lå geografisk nære sjøen slik som Årø, men mange, deriblant politimester Thorstein Moe mente at en båt var absolutt nødvendig.

I katastrofeplanen for flyplassen var det nedfelt varslingsrutiner for tilfeller der fly endte i vannet etter avgang eller ved landing. Da skulle Bolsøyferga tilkalles sammen med Politiets og Hjelpekorpsets hurtiggående båter. Bolsøyferga hadde god kapasitet, men det var begrenset hastighet på fartøyet og den hadde også sine begrensninger fordi den stakk dypt i vannet og det rundt flyplassen var grunner som på fjære sjø ikke var mer enn 1 til 2 meter under overflaten.

De hurtiggående båtene til Politiet og Hjelpekorpset kunne raskt nå frem til et havarert fly, men de hadde svært begrenset kapasitet. I tillegg kunne responstiden, spesielt til Hjelpekorpset være lang da mannskapet ikke var i konstant beredskap.

Flyplassens katastrofeplan var utarbeidet av Politiet, men de hadde ikke midler til innkjøp av et ekstra fartøy. Politiet var også av den oppfatning at siden flyplassen var kommunalt eid, var det også kommunens ansvar å kjøpe inn en eventuell båt. Kommunen på sin side mente at det ville vært den beste løsningen å ha egen redningsbåt, men at så lenge flyplassen var forskriftsmessig utstyrt uten at dette inkluderte en båt, så ville kommunen ikke finansiere en slik investering. Imidlertid fikk lufthavnvakta tak i en hjemmesnekret katamaran som ble benyttet til formålet forteller Ove Jünge. Den hadde påhengsmotor festet til noen sponplater som igjen var festet til noen pontonger av plast. Ikke spesielt vakker, sier Jünge, men den var hurtiggående og gjorde nytten.

Bombetruet fly landet på Årø

Søndag 11. februar ble et fly på veg fra Fornebu til Vigra bombetruet gjennom en telefon til Oslo-politiet. Flyet lå på tidspunktet for trusselen på hold over Vigra og ventet på gode nok forhold for landing.

Flyet ble umiddelbart omdirigert til Årø som hadde gode landingsforhold. Passasjerene ble fortalt at de måtte gå til Molde på grunn av været og fikk ikke vite om bombetrusselen før de landet. Etter landing ble flyet parkert i østenden av rullebanen hvor passasjerene ble sluppet av og flyet og bagasjen gjennomsøkt. Ingen bombe ble funnet, men Årø hadde nå tatt imot sitt første bombetruede fly.

Kveldsflyet Oslo – Molde – Kristiansund – Oslo, som hadde tatt av fra Molde rett før trusselen ble framsatt, ble kontrollert på samme måte i Kristiansund, da flyene hadde stått ved siden av hverandre på Fornebu. Heller ikke her ble det funnet noen bombe.

 85.678 passasjerer på 12 måneder

Ved dagens slutt 4. april i 73 hadde det reist 85.678 passasjerer til og fra Molde lufthavn siden 5. april i 72. I samme periode var det flydd 511,3 tonn med frakt, noe som ikke inkluderte post. Hvor mange tonn post det var flydd har det ikke vært mulig å finne ut.

Åpningen av Molde lufthavn hadde ført til at den totale trafikken i Møre og Romsdal hadde økt betydelig, men samtidig påført Vigra og Kvernberget nedgang.

Bykontoret til Braathens S.A.F.E fikk i 1973 styrket bemanningen. I tillegg til leder Odd Arne Nissen var det nå fire medarbeidere i skranken. Kontoret fungerte nå som et reisebyrå der man solgte flybilletter til alle flyselskaper over hele verden, samt at man også kunne reservere hotellrom i forbindelse med flyreisen.

Flystøyaksjon

I april ble det opprettet en aksjonsgruppe mot flystøy under ledelse av kjøpmann Oddvar Farstad. Gruppen hadde som mål å få utredet støynivået på strekningen Kviltorp – Strande og ut fra dette fremlegge krav om erstatning fra Molde kommune for de ulemper flystøyen medførte.

I mai hadde gruppen fått 76 medlemmer. Aksjonen, som også hadde som mål å få satt inn støydempende tiltak, ble etter hvert formalisert som et grunneierlag, men det skulle gå lang tid før saken ble avklart. Det skal vi se nærmere på i kapittelet om 1976.

Romsdalspiken

Synnøve Monsen Brovold, den gang Synnøve Monsen, er damen som har stått modell for statuen Romsdalspiken som siden 7. juni 1973 har ønsket ankommende passasjerer ved Molde lufthavn velkommen. Statuen var gitt i gave fra Ludvig G. Braathen og hans frue Marja.

Historien bak statuen er at Braathen ville at de som ankom flyplassen med hans flyselskap skulle få en varm og vennlig velkomst. Braathen hadde sett for seg en bunadskledd pike med en rose i hånden. Daværende turistsjef, Leif Evensen, fikk i oppdrag å finne en egnet kandidat som modell.

Romsdalspiken_1024

Avdukingen av Romsdalspiken. Fra venstre: Synnøve Monsen, Synnøve Monsen, Ludvig G. Braathen, Marja Braathen og Knut Henrik Lund. Foto: Jostein Ingulv Vingsand.

Under flyplassåpningen hadde Evensen merket seg Synnøve Monsen, fra barneringen. Hun delte ut roser, ikledd bunad, til kronprinsen med flere når de gikk ut av flyet. Monsen hadde siden 1965 delt ut blomster til turister og andre som ankom Molde med skip. Hennes største opplevelse i den forbindelse sier hun var da hun delte ut roser og hilste på dronning Elisabeth av England.

Monsen fikk noen dager etter flyplassåpningen en telefon fra en hemmelighetsfull Evensen. Han spurte om hun fortsatt hadde de lange lyse flettene. Hun måtte dessverre meddele at hun akkurat hadde klipt de av. «Det var synd», sa Evensen, men ba uansett om at hun møtte opp hos fotograf Birkeland for å ta fotografier og mål av ansiktet sitt. Så ble gjort, men hun fikk ikke vite hvorfor.

Under seremonien med avdukingen av statuen forsto Monsen hva Evensen hadde ment med at «Det var synd». For til syne kom en kortklipt romsdalspike i bronse. Monsen sier at statuen nok hadde hatt lange lyse fletter om hun hadde hatt disse den dagen med fotograf Birkeland.

Monsen var 13 – 14 år på tiden rundt flyplassåpningen og avdukingen av statuen. I og med alderen begynte det å bli litt flaut, forteller hun, å være blomsterpike, men i dag syns hun det bare er kjekt å være en av de mest sette romsdalinger, uten at så mange vet om det. For selv i Monsens omgangskrets er det fortsatt mange som ikke vet at statuen er av henne.

En liten kuriositet i forbindelse med avdukingen er at både Molde kommune og Braathen mente det var på sin plass med korpsmusikk ved en sådan anledning. Det skulle imidlertid vise seg å bli vanskelig å få noen av byens egne korps til å stille opp. 7. juni var satt av til eksamener ved ungdomsskolene og de videregående skolene i Molde. Når alle korpsene hadde medlemmer i ungdomsskolen og /eller i videregående skole klarte de ikke å få samlet nok medlemmer. Men på Hjelset visste man råd. Hjelset Musikkkorps kunne ordne saken. De fikk Skjevik ungdomsskole til å flytte på eksamensdatoene, visst nok til turistsjefens store lettelse.

Fly av rullebanen

På årets nest siste dag, den 30. desember fikk et fly av typen Fokker F28 problemer under landing. Første landingsforsøk måtte kapteinen gi opp på grunn av dårlig sikt, men en ny landing ble forsøkt og nå kom flyet ned på rullebanen.

Målinger viste at bremseeffekten var tilfredsstillende ved første forsøk, men etter at flyet landet på andre forsøk viste målinger at forholdene hadde forverret seg betydelig på bare noen minutter. Dette resulterte i at flyet ikke klarte å stoppe på normalt vis. Kapteinen besluttet derfor å foreta en kontrollert utforkjøring i snøskavlene på siden av rullebanen. Da flyet stanset helt opp, var det 50 meter igjen til sjøkanten.

Flyet som kom fra Stavanger og Bergen, skulle mellomlande i Molde for så å fortsette til Trondheim. Om bord var 65 passasjerer. Ingen kom til skade. Heller ikke flyet ble påført skader, men det kunne ikke fly videre samme dag da det rutinemessig måtte inspiseres.

Statistikk

1973 ble første hele driftsåret ved Molde lufthavn og første år uten ekstratrafikk på grunn av stengte naboflyplasser. Riktig nok var det kortere perioder der både Vigra og Kvernberget var stengt, men dette dreide seg kun om noen timer i gangen, enkelte dager, hvor været var årsaken.

Alt i alt jevnet slik ekstartrafikk seg ut ved at Årø også hadde noen timer enkelte dager da flyene ikke kom seg ned på grunn av været og flyene ble omdirigert til en av naboflyplassene.

Totalt reiste det 70.227 passasjerer til og fra Molde lufthavn i 1973, noe som var 471 passasjerer færre enn i 1972. 34.883 reiste ut, mens 35.344 ankom.

Selv om det var ni måneders drift på Årø i 1972 så hadde flyplassen trafikken til Vigra i en drøy måned rett etter åpningen. Da var trafikken så stor at den kompenserte for tre måneders normal drift på Årø. Men til tross for nedgangen var antallet passasjerer høyere enn hva man hadde forventet ved årets start, da prognosene lå på ca 65.000.

Foreløpig ingen kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *